En endeløs vakker reise er over



Vi har gått i land på fyret ved reisens slutt – vi har rodd fra nord til sør og det har bydd på utrolige opplevelser. Under følger de siste ordene fra denne reisen. Trist som faen!

 

Vi har ikke kommet langt av gårde i Karmsundet før Poppe merker hvordan den rustne spikeren han tidligere tråkket på sprer uhygge i kroppen. Kreftene svinner hen og vi ser oss nødt til å ta inn på Haugesunds beste hotell. Hos frk. Strand får vi fullpensjon av beste kaliber. 

Dagen etter byr på rikt kulturelt mangfold. Vi tok oss i land på Avaldsnes og vandret i skyggen av Olavskirken før vi avsluttet økten i urtehagen på Utstein kloster. Vi kunne virkelig føle skjegget til Harald Hårfagre kile oss i nakken denne dagen.

 

Omgitt av vakre klosteromgivelser og et kulturlandskap bearbeidet gjennom tusener av år, slår vi oss ned på en privat brygge. Som den naturligste ting tar gårdbrukeren oss med på lang sightseeing og forsyner oss med steike gode sveler med syltetøy.

Sønnavinden er for sterk og vi kommer ikke videre. Vi sjekker hva vi har av bekjente i området. Dette resulterer i at det snart står to smørblide canadiere på brygga. Sammen med Suzie og Amber drar vi i latterfylt bil til Stavanger, hvor vi sjekker inn hos Christer og Trine.

Etter nok et praktfullt, privat hotellopphold bærer det videre med flott kveldsroing til Flatholmen fyr. Noen nysjerrige ungdommer i båt kommer bortom og berømmer oss for inititativet med robåt. De blir naturligvis ikke mindre overrasket når vi sier hvor vi kommer fra. Ved brygga på Flatholmen donerer de i beste ånd bort to herlige pils. I naustet på fyret finner vi alt vi trenger; to gode lenestoler, en liten bakkefakkel og gulvplass nok til å huse 200 roere.
  

Gislefoss har varslet om nordavindneste dag, så vekkerklokken settes til fem. Jærens rev skal til pers. På skumhvite bølgerygger fyker vi av gårde og har akkurat kommet rundt det hårete revet, da vinden tiltar i styrke. Foran oss er det ullent farvann, selv flere hundre meter fra land stikker trollstore steiner opp, og med vinden har vi høy fart i de store bølgene. Det blir på med redningsdraktene og harde tak før vi trygt kan legge til kai på Skeie, en liten bukt ytterst blant kuer og bølgende, grønne jorder.

 

På jakt etter vann ringer vi på nærmeste dør og har ikke rukket å si mer enn rotur før vi sitter til bords på kaffe og kveldsmat. Hos Herr og Fru Scheie blir det servert blingser og uslåelig god melk rett fra kua. Vi drikker litervis og prøver å prate mellom slurkene, før vi kryper tilbake i teltet ytterst mot havet.

 

Når vi ser Lista fyr langt i det fjerne skjønner vi at turen nærmer seg slutten. Men enda er det opplevelser igjen! Etter å ha forsert den vakre, men ugjestmilde kystlinjen mellom Egersund og Lista, kommer vi til paradisisk vakre Jølle. På kaia møter vi Marcus, Christian og Baier, tre tyskere på roadtrip. Med historier fra Øst-Berlin og murens fall inviterer Marcus på aftensmat, og det blir en meget minnerik og vakker siste kveld på reisen.

 

Stemningen er tvetydig i det vi ror av gårde fra Jølle og tar fatt på siste stykket mot målet. Langs Listalandet kjemper vi tungt i motvind, men vi gleder oss over å være ute med sola, vinden og havet som beste selskap

 

Da vi nærmer oss Korshamn på kveldingen og kan kjenne lukten av Lindesnes, møter vi en båt fullastet med god stemning. Det vanker øl og lykkeønskninger for de siste åretakene. Da vi en halvtime senere farer gjennom Korshamn viser det seg at skipperen har varslet hele bygda. På begge sider av sundet står store folkemasser og veiver med flagg og heier oss frem. Ettersom mørket er i anmarsj tar vi oss dessverre ikke tid til å stoppe, men det var en fantastisk opplevelse som ga krutt til siste stykket.

 

Rundt odden fra Korshamn sliter vi oss frem i sterk vind og motstrøm. Månen er på vei opp og solen kaster sine siste stråler på Lindesneslandet. Vi må virkelig dra i årene – det er som om havet ikke vil bli av med oss – men plutselig ser vi fyret på Lindesnes trone majestetisk forut. Øyeblikket er magisk og det går opp for oss at vi er fremme. Det er både godt og vemodig. Hva skal vi gjøre, hoppe over bord eller legge kursen mot India?

 

Vi velger å holde oss til planen og går i land. Fyret på Lindesnes blir siste stopp på denne fabelaktige reisen. De makeløse inntrykkene fra uker langs vår mangfoldige kyst farer gjennom hodet. I måneskinnet på fyret blir vi ydmyke og takknemlige når vi skuer ut over det endeløse storhavet. For noen opplevelser vi har hatt!

 

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

 

Moren til Poppe venter med champagne. Det skåles og feires. Snart kommer også moreller og cider frem i det faren og broren til Axel dukker opp. Båten dras på hengeren, og uten vann under kjølen skjønner vi at reisen definitivt er over. Vi trøster oss med at verden er stor og at det finnes flere hav.

 

Når dette er sagt vil vi gjerne få sende tusen åretakk til alle de gjestfrie menneskene vi har møtt som har bidratt til å gjøre dette til den uforglemmelige opplevelsen det har vært. En ting er sikkert; vi vil fortsette å ta det med ro, så følg med!

 

 

 

Egersund-Lindesnes
This entry was posted in Haugesund-Lindesnes. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *