Alltid mot sør

Hordaland er et forbirodd kapittel. Vi har kommet til nest siste fylke og Nordens Venezia!

Etter formidabel innsats med oppfetning, henting, bringing, orging og styring av familien til Axel  rodde vi glade ut fra Bergen. Vi var dessuten fulle av kjærlighet etter å ha brukt helgen på å overvære uendelig vakre bryllupsfeiringer. Da vi ble passert av et  tysk cruiseskip klinket vi til med flagging og apestreker. Passasjerene falt i geledd langs hele skutsiden og blitzregnet haglet. Vi utstedte et gledesrop som ble møtt av unison jubel tilbake! Brølet var nesten sterkt nok til å løfte vår kjære Oselver av vannet og ga oss virkelig flying start.

Vi kom litt sent av gårde og i Raunefjorden stanget vi baugen mot sterk motstrøm. Rune Søvik, 3. generasjons båtbygger og mannen som har restauret og modifisert båten vår, dukket henrykket opp i snekken sin og serverte iskald, duggfrisk øl. Det ble meget humørfylt stemning, før vi igjen la oss på årene mot Austevoll. Gjennom Austevoll så vi hvordan fiskemilliardene har gått til glassert takstein, thujahekker og bløtkakehus. Austevoll var likevel vakkert; blant fiskeskøyter store som fjell fantes grå granitt og irrgrønne holmer med røsslyng vakkert dandert som den søteste pikemunn. 

Neste stopp på ferden ble det gamle handelsstedet Engesund der Poppe, i sin iver etter å dokumentere enda et av naturens forunderlige mysterier, var så uheldig å tråkke på en gammel, rusten spiker. Turen – og benet – har aldri hengt i en tynnere tråd! Men takk og lov for at det finnes mennesker som Gunn Kleppe. Som en barmhjertig samaritan fisket Gunn fort frem en bøtte grønnsåpevann der Poppe kunne rense sitt sår og dermed unngå amputasjon. Legebesøk var likevel nødvendig, så vi måtte legge turen om Rubbestadneset. Proppet med antibiotoika, stivkrampe og streng formaning om å holde såret rent, var den forulykkede ganske snart tilbake der han hører hjemme; ved årene med stø kurs sørover. 

Dagen etter var det meldt store nedbørsmengder og det viste seg virkelig å stemme! Vi satt søkkvåte utenfor Ryvarden fyr og spiste sjokolade, da en fisker kom bortom. Han hadde dessverre ikke kaffe om bord, men han hadde en husbåt rett rundt odden der vi ganske snart etter befant oss. Ole Harald Ellingsen disket opp med herlige brødskiver, nytraktet kaffe og ga oss til og med en nyfisket ål til middag før vi forsvant inn i Rogaland med sørvesteten pipende rundt ørene og nedbørsmengder nok til å få laks i luften.

Sildejazzen er dessverre ikke før neste helg, så Haugesund blir dessverre bare en parentes på reisen. Konsonantene har blitt bløtere og vi kan så smått begynne å ane vibrasjonene fra Terje Vigens årer.

Bergen-Haugesund
This entry was posted in Bergen-Haugesund. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *