Du skal ikke sove bort sumarnatta

Det er neimen ikke lett å sitte i idyllen Hoddevik på Stadtlandet og skulle skrive noen velvalgte ord om hav og store opplevelser med siste tids forferdelige nyheter. Noen ord må det likevel bli.

Vi har ikke kommet mange åretakene videre fra Lysøysund, før det står en fyr på ei brygge og tilbyr både rødvin og overnatting. Men vi har akkurat hatt lang pause og opplever perfekte roforhold, så vi takker høflig nei og skummer videre til Valsøya i sommernatten. Det er tydelig vi er slitne, for på kun en snau centi liggeunderlag sover vi solide 12 timer på en grusplass.

Som følge av rutinesvikt og med begge roerne i koma, har flyvende tyver sett sitt snitt til å plyndre skipets brødbeholdning for de neste dagene. Handlingen vekker forferdelse hos Arne Sørli, stedets pensjonerte politimann, som gladelig svipper oss til nærmeste butikk. Vel tilbake i Val serverer kona Randi både kaffe og nybakt nøttebrød i hytta med utrolig utsikt over Frohavet. 

Det blåser og regner friskt når vi forlater Nes og skal krysse Bjugnfjorden mot Storfosna. I mørket begår vi turens første virkelige feilnavigering og vi befinner oss med ett utenfor Uthaug, langt ute av kurs. Feilen koster noen sure timers svette og slit i krass motvind og det blir ikke sagt et ord om bord. Det gryr av dag da vi omsider ankommer Storfosna, der vi kryper inn i et gammelt naust fullt av antikviteter.

Vi er stadig sultne på opplevelser og har satt oss Hitra som neste mål. Men vinden viser seg igjen fra sin vrange side, og vi må vente noen timer i Kråkvåg. Som alltid benyttes ventetiden til hvile og små oppdagelsesferder, og det tar ikke lange tiden før vi sitter i prat med driftssjefen på Sildehuset Grøntvedt. Det blir livlig prat om sild- og lokalhistorie, før vi forlater Sildefabrikken med en liten eske delikate sildeglass under armen. Vel tilbake ved båten lager vi oss et meget velsmakende gourmetmåltid før vi legger i vei mot Fjellværøya og Hitra. 

Turen gjennom Dolmsundet og langs Hitras nordside er av ypperste kvalitet. Vi gleder oss over det enkle landskapet som preges av bølgende lynghei og sva. Solen har gått ned og klokken er godt over midnatt da vi forlater Stamneset med kurs for Smøla. Sommernatten er mild, horisonten rød, vi føler oss i toppform og kan ganske enkelt ikke ha det mye bedre. Med stigende sol og på store dønninger gynger vi over Ramsøyfjorden og legger til kai ved Nordvik på Smøla.      

Wilhelm Lillenes Spersøy, kamerat av Axel og Smølas store høvding, kommer snart og henter oss hjem. Det vanker både øl til frokost og sightseeing, før foreldrene kan invitere til det lekreste bord lastet med krabbeklør og hvalbiff. Senere på kvelden får vi oss et heidundrandes sjøslag med de lokale. Smøla byr på alt fra pannekakeflatt landskap og dramatisk natteliv. Vi kan varmt anbefale turen og har allerede inspisert de flotte rorbuene til familien Lillenes.

Ferden videre fra Smøla går via Edøy, og forbi Kristiansund opplever vi nattroing av beste kvalitet. Med vinden friskt i ryggen går det virkelig unna til Sveggesund. På neste etappe venter Hustadvika, men før det er vi på utkikk etter et passende sted å hvile. På land står en fyr og brenner bål, og det tar ikke lange tiden før vi er innlosjert og kan sove noen timer blant gamle trebåter i naustet til Kjell Arild G.

Hustadvika byr på store, gyngende dønninger fra storhavet, men går ellers knirkefritt, og vi ror via Bud til øya Orten. Til tross for beskjedne åtte innbyggere, er ikke Ragnhild Thingstad snauere enn at hun med glødende entusiasme har bygget nytt grendehus for egne midler. I Bestestauå får vi oss en forfriskende dusj før vi igjen har årene i nevene.

Øktene forbi Ålesund og Storfosna blir heller våte, og det er godt å komme til Gjerdsvika der vi kan ta inn i sommerhuset til Ulrik Møller. Vi har i utgangspunktet tenkt å hvile 24 timer, men hvilen avbrytes snart av neste dagers værvarsel for Stadt. Det skal være rolig utover dagen, men deretter tiltagende til kuling. Båten pakkes på rekordtid og naboer Harald og Inger Johanne Lillestøl stiller seg umiddelbart villig til å kjøre sakene våre til Stadtlandet for å lette båten. Vi ror det vi makter og ganske snart passerer vi Stålet, den første odden på Stadtlandet. Dønningene er til å begynne med ruvende, men etter hvert mer rotete. Likevel blir det aldri så ille at det er fare på ferde, og etter å ha  rundet Vestkapp kan vi nyte synet av landet vi ror langs; bratte, grønnkledte fjellsider og loddrette vegger som stedvis til og med henger over oss!

Vel i havn i Hoddevik overraskes vi med en mottagelse vi ikke har sett maken til. På kaia venter 10-15 hoddevikere, og vi har ikke engang fått bena på kaia, før vi har Cava og rykende ferske sveler i nevene. Det blir en gledens stund i sommernatten og når lefser og sprudlevann er vel fortært, bærer det hjem til Jan og Grethe Hoddevik som gir oss husrom og god mat. Vinden er vrang  og fortsetter å være det, så vi blir liggende vindfaste og Hoddevikerne er ikke snauere enn at de byr på guidet sightseeing, basar og gode stunder ved kjøkkenbordet.  

Nok en gang har vi møtt stor gjestfrihet på vår ferd. Vi takker samtlige! Vi er snart i Bergen nå. Havet kaller!

Bilder fra siste dagene kan sees her

Orten-Stadt-Hoddevik
This entry was posted in Lysøysund-Stadt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *