Fra dør til dør i gjestfrihetens land

Det er lenge siden vi har kontaktet omverdenen – vi begynner virkelig å bli rolige.  Siden sist har vi forlatt Nord-Norge og ankommet Sør-Norge!

Vega – Ylvingen – Brønnøysund

Gjennom verdensarvområdet på Vega hadde vi eventyrlig nattroing mellom 6000 holmer og skjær. Med vinden i ryggen var det trolsk stemning. Det mørke havet og den stadig skiftende himmelen dannet kulisser for det som må kunne sies å være  en av de gjeveste etappene så langt. I velfrisert kulturlandskap passerte vi det ene vakre nordlandshuset etter det andre, før vi tilbrakte natten på idyllen Skotvær. Vega ga oss også en dose motbør. I frisk kuling, men med blå himmel, ble vi tvunget  i land på Ylvingen –  og ja, det er  himmelblått! Vakkert som få og med uovertruffent hyggelige mennesker på stedets lokale cafè, ble det en lørdagskveld for minnebøkene.

I luftlinje ligger Brønnøysund cirka midt i Norge , 840 km fra hvert ytterpunkt. På Brønnøya ble vi meget godt traktert. Henriette og Halvor Asper disket opp med hjemmelaget Henriettepizza – hele tre i tallet. Med vommen fylt til randen og med styrket tro rodde vi mot Torghatten. Ord om oselverens ferd mot sør hadde vandret i forveien, og i løpet av ettermiddagen hadde Viggo Karlsen kommet oss i møte med sin egen Nordlandsfæring. Viggo viste seg å være en artsfrende og en virkelig roentusiast. Med friskt mot slo han følge med oss sørover forbi Torghatten. Det ble tid til både kapproing og erfaringsutveksling, før våre årer skiltes ad og Viggo dro med sin båt tilbake til Brønnøysund.

Nord-Trøndelag

Med kurs for Vennesund nærmet vi oss slutten på langstrakte Nordland. Etter solid, norsk sikringskost – trippelburgere med Nordkalottens største dose dressing servert på Vennesund kro og camping – var vi klare for å legge nok et fylke bak oss.

Det var ingen tvil om at vi hadde kommet til Nord-Trøndelag. Helgelands karakteristiske fjell var med ett byttet ut med urnorsk skog og gråstein. I tillegg fikk vi fort en aldri så liten fanklubb på et par millioner følgesuvenner med oss; her var mygg og knott så himmelen ble svart.

Rørvik og Folla

Med den gode følelsen av å være halvveis, var vi skjønt enige om at vi fortjente et lite avbrekk fra roingen. Rørvik er med litt velvilje plassert midt mellom nord og sør, om en regner i nautiske mil. Hvile var ikke bare fortjent, det var også en dyd av nødvendighet da den gode frøken oselver tok inn lovlige mengder vann. I vikingtiden het det at akseptabel lekkasje i en Knarr ved salg var det som en mann klarte å øse ut ved kontinuerlig øsing. I det vi inntok Trøndelag måtte vi øse hvert 20. minutt, så båten var fortsatt salgbar. På Rørvik marina fikk vi båten på land. Uten å ane hvem vi var, tok den gjestfrie apotekerfrøkna Stine Hiller oss under sine vinger, og vi kunne gå i gang med å reparere båten. Fire tuber med Tech 7 og tre dager senere ble båten sjøsatt, og vi var atter der vi etter hvert mener vi hører hjemme – underveis med havet under kjølen!

Vi hadde tydeligvis blitt rustne av tre dager i land, og godt sjømannskap ble lagt til side i det vi la i vei på stigende sjø. Selv sterk motstrøm  kunne ikke knekke gleden av igjen å ha årene i hendene. Med kurs mot Folla, det siste fryktede havstrekket på en stund, snek vi oss mellom holmer og skjær mot Abelvær. Rett som det var dukket det opp et lite fiskevær, det var som klippet ut av en Erik Bye fortelling – hvitt, vakkert og nøysomt tilstede. Allerede før vi kunne skjelne menneskene på brygga hørte vi ropene – Velkommen på kaffe! Vi slo til og det ble gode timer i selskap med Henny og Sigbjørn Johnsen, sjette generasjons vertskap på Kråkerøy. Et helt fat med rykende herlige skillingsboller og utrolige historier fra nær og fjern fortid, gjorde oppholdet til en høydare.

Folla ble forsert i tung skodde. Vi tok i bruk godt sjømansvett og kom oss trygt over. Drømmen om lørdagskveld i strandbaren på Stokkøya, gjorde at vi strakk etappen langt inn i natten. Med majones på tanken gikk det som fanken gjennom skoddeheimen. Midt i det grå dukket plutselig restene av den Styrtede Hollender opp. På et skjær lå en gammel rusthaug brukket i to. Fulle av eventyrlyst ble skipet bordet og mønstret fra akter til baug. Ly for natten fant vi i et flott sjøhus langs leia.

Flatanger

Videre etappe mot Skottøya og Harbak ble torpedert av krass vind fra sør. I bytte fikk vi en vidunderlig formiddag i lyngen med modne multer og alt som godt var. Da vinden stilnet, tok det ikke lang tid før vi skimtet Buholmråsa fyr og Sør-Trøndelag. Med fortryllende solnedgang over speilblankt hav, lot vi oss lett lokke til en tur oppom fyret. Og her var det fest og god stemning. To vikinger fra Kongsvinger delte røverhistorier og romslige glass rødvin. I det solen atter tok fatt på en ny dag, mønstret vi inn i redskapsskjulet der Vårherre hadde sørget for madrasser av mykeste sort.

Gjestfriheten vi har opplevd den siste tiden, ville ingen ende ta. I det vi trengte en liten pause og litt mat, fant vi en tiltrekkende flytebrygge der vi la til. Med faretruende gråvær i det fjerne, ringte vi på døren og spurte aller nådigst om vi kunne få søke ly i garasjen. Dette var naturligvis greit for de to døtrene i huset, men ikke lenge. Straks etter befant vi oss på kjøkkenet der vi ble kokkelert for etter alle kunstens regler. I løpet av måltidet dukket også mor og far Viken opp, og det ble riktig så hyggelig. Latteren satt løst rundt bordet, mens is og kaffe gikk ned på høykant. Vi forlot dette meget vennlige hjemmet med skipssekken lastet med cognac og RSP nok for en hel bataljon. Vi takker familien Viken fra dypet av våre sjømannshjerter. 

Før kvelden var omme var målet å komme til Harbak og frøken Funky Farmer. Før uværet tok skikkelig tak, var vi trygt innlosjert hos Line Harbak. Med fyr i ovnen, varm kyllinggryte i skålen og familien Vikens cognac i glassene, ble det god stemning på Edmundgården.

I skrivende stund sitter vi og to sommerøl i sola på Lysøysund og diskuterer om vi skal dra på inn- eller utsiden av Hitra. Følg med i neste episode!


Sandnessjøen-Lysøysund
This entry was posted in Sandnessjøen-Lysøysund. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *