Sommernætter og stille vand

Vårt opphold i urbane omgivelser ble av det korte slaget. Naturen kalte. Under følger oppdatering fra ferden mellom Tromsø til Hamsuns rike.Fra Tromsø bar det innaskjærs mot Malangen. Etter første etappe fant vi den ultimate hvileplassen. Med store tidevannsforskjeller har vi tidvis hatt utfordringer med å fortøye båten på en sikker måte. Men her var det som å kjøre bilen i garasjen. Rett rundt et lite nes ventet privat molo og en perfekt, liten gresslette med panoramautsikt mot Malangen og Senja. Ut med liggeunderlaget og rett i posen hvor vi stille sovnet inn til lyden av bølgeskvulp, vind i gresset og fuglekvitter. Søvnen var sjeldent god.

Raskere og sterkere rodde vi videre forbi nedlagte forsvarsverk og gjennom Gisundet. En to kilos torsk fant veien om bord, og kveldsmaten var sikret. Vi rodde et stykke videre, før vi fikk nyte gjestfrie bryggefasiliteter hos et hyggelig par for kvelden. Igjen var vi velsignet med skyfri himmel og midnattssolen som nattbordslampe.   

Det var fortsatt grytidlig morgen og fremdeles en stund til tidevannet snudde da vi forlot Finnsnes. Egentlig burde vi rodd lengre, men rundt en odde dukket det opp et nedfalt handelssted med røtter tilbake til 1800-tallet. Med unik beliggenhet i en grønn oase kunne vi ikke dy oss – vi måtte i land! På Klauvstad fløy nostalgiske timer av gårde mellom gamle ruiner og ospeskog.

Kvelden med utsikt mot Andørja, Nord-Europas mest fjellrike øy, skuffet heller ikke. Den lokale bonden vi hentet vann hos, hadde fått kjeft av kona for manglende gjestfrihet og dukket lydløst opp i leiren med en pose nybakte skolebrød. Det ble en godstund i sommernatten. Morgenen etter ble vi vekket av ti nysgjerrige kviger som åpenbart fant oss tiltrekkende. Mens Poppe laget frokost, viste Bjørklid fenomenale gjeteferdigheter da han lokket og lurte kyrne til skogs.

Via Tjeldsundet og magiske omgivelser i Ofotfjorden ankom vi Tranøy. Vi ruslet ikke lange stykket før vi nærmest ble overfalt av gjestfrihet. To arbeidende piger på det lokale bakeriet hadde prestert å snakke seg bort og dermed svi dagens beholdning av kanelsnurrer. Vi fikk først en hver, men gikk senere ut døren en pose kanelsnurrer rikere.

I dette kulturens mekka var det også en stor selvfølge å besøke de mange kunstgalleriene som finnes. På Hamsungalleriet ble vi møtt av en sprudlende glad dame som snart guidet oss gjennom utstillingen på huset. Her fantes bl.a. mange verker av New York kunstneren Nobody, også omtalt som vår tids Picasso. Til tross for at Laila Walberg selv var gjest hos galleriets eier, så hun ingen problemer med å invitere på dusj, klesvask og overnatting. Tillatelsen fra Stein Thorbergsen fikk hun senere. Stein, som i fem år selv har seilt de syv hav, tok imot oss med åpne armer. Det ble en meget hyggelig kveld med ankerdram og alt som godt er.

På Tranøy er det jammen godt å være. Fantastisk vakkert, krydret med kreative mennesker og en rolig atmosfære. Vi vurderte et øyeblikk å avslutte reisen å gå i land for godt Vi skjønner løytnant Glahn i Hamsuns Pan så altfor godt; ”Blodet strømmer mig til hodet”.

Tromsø-Tranøy
This entry was posted in Tromsø-Tranøy. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *